Moderne båter med brede skrog og doble ror kalles ofte “open” inspirerte. Dette referer seg til båter som Open 60, VO70, Class 40.
Felles for alle disse båtene er at de er planende. Skrogfasong, spesielle kjøl og ror, stort opprettende moment er momenter som tilsammen gjør at disse båtene har et meget stort fartspotensiale sammenlignet med konvensjonelle båter.
Elan 310, Elan 350 og Elan 450 er alle båter som i større eller mindre grad baserer seg på samme prinsipper som “Open” båtene.
For å få en båt til å plane lett, må man ha mye løft i akterskipet. I praksis betyr det mye bredde og relativt rette skroglinjer akter.
Når en slik båt krenger, vil et ror som er plassert i senterlinjen raskt begynne å komme ut av vannet. I det øyeblikket toppen av roret er ute av vannet mister man ca 30% av roreffekten. For å løse dette problemet, har man begynt å bruke doble ror. Da vil et av rorene være både optimalt plassert og orientert så snart båten krenger. Den optimale plasseringen gjør at roret kan være betydelig mindre enn et ror montert i senterlinjen.
Elan 310
En annen effekt av et skrog med mye volum i hekken, er at det tenderer til få et asymmetrisk undervannsprofil når det krenger. Her ligger mye av hemmeligheten med moderne båter. Skrogene er konstruert på en slik måte at de får et smalt og relativt symetrisk undervannsskrog når de krenger. Dette er årsaken til at moderne “Open” inspirerte båter faktisk går svært godt også på kryss. En slik båt som seiles med optimal krengning får et slankt symmetrisk undervannsskrog og et ror optimalt plassert i senter av undervannsskroget.
Den relativt store bredden gir båtene en formidabel formstabilitet. Rent teknisk betyr dette at den såkalte “GZ” armen som er avstanden mellom oppdriftstyngepunktet og vekt tyngdepunktet blir mye større enn på konvensjonelle båter. I praksis betyr det at slike båter tåler et større krengende moment fra riggen enn en konvensjonell båt med samme vekt.
Kombinasjonen av den store bredden og ikke-overlappende forseil, gjør det mulig å konstruere en rigg med meget stor bredde. Kreftene i mast og vant henger direkte sammen med avstanden mellom røstjernene. En stor bredde gir dermed lavere krefter i riggen. Dette gjør det mulig å benytte en lettere mast og lettere vant som igjen gir høyere stivhet under seiling. De reduserte kreftene gjør det også mulig å bygge selve båten lettere.
Fordeler:
- Bedre planingsegenskaper
- Bedre rorkontroll på grunn av optimalt plasserte ror
- Bedre stivhet med lavere totalvekt
- Mindre krefter fra mast og rigg inn i båtens struktur
- Større båt, spesielt i akterskipet (cockpit)
Ulemper:
- Øket våt flat før båten krenger
- Ingen propellstrøm over roret ved manøvrering
